Littsint materiellet bygger på og benytter kognitiv terapimetode. Ordet kognitiv betyr tenkning, og kognitiv terapi er opptatt av hvilken makt tanker kan få over følelser og opplevde handlingsvalg. ABC modellen er mye brukt i kognitiv terapi for å jobbe systematisk med endring av atferd ved å tydeliggjøre forholdet mellom situasjon (A), tanke (B) og følelse (C). Mor og far trener på å være åpen for ulike fortolkninger (B) av situasjonen (A) med barnet, bli mer oppmerksom på negative tanker (B) om seg selv og barnet, og få bedre kontroll over følelsene (C) som kommer.
Målet med Littsint er å hjelpe foreldre til å bli mer oppmerksomme på hvilke negative tanker de har om seg selv og barnet, slik at de kan utfordre tankene, endre følelsene og få tilgang på mer ønskede handlingsvalg. Foreldre vil ved bruk av Littsint kunne øve opp mer kontroll over egne følelser og dermed skape en mer forutsigbar og bedre hverdag for både seg selv og barna.
Øvelse:
- Når du kjenner igjen en negativ tanke fra Littsint (B), stopp opp å gi deg selv noen sekunder til å registrere hva som skjer.
- Å gjenkjenne en negativ tanke hindrer at du går direkte fra situasjonen (A) til følelsen (C).
- Spør deg selv om den negative tanken (B) er sann? Hent frem en alternativ tanke (B) om barnet (hvit stokk) og en alternativ og sannere tanke (B) om deg selv. Hvilken effekt har det på følelsene (C) og opplevd mestring av situasjonen (A)?
De fleste foreldre opplever at sinne kommer som kastet på dem. At de går rett i fra en situasjon der barnet for eksempel ikke svarer (A) og til følelsen av sinne (C). Den første utfordringen for å begynne å mestre sinne er å bli klar over at sinne ikke kommer som kastet på oss. Det ligger alltid en fortolkning (B) av en situasjon (A) til grunn for en følelse (C).
Når vi er i affekt mister vi kreativiteten og sidesynet. Det er som å være i en tunnel der det er vanskelig å snu og vi tar inn lite ny informasjon fra omverden. De negative tankene vi har om oss selv eller barnet får alt fokus. Når vi blir kroppslig aktivert ved sinne eller irritasjon blir de negative tankene om oss selv eller barnet opplevd som sanne.
Å tenke at barnet er respektløst (B), som ikke svarer, vil vekke en følelse (C). Å tenke at barnet er konsentrert om noe annet (B), og har god konsentrasjonsevne, vil vekke en annen følelse (C). Når vi blir mer klar over at vi alltid har ett valg i hvordan vi fortolker situasjoner, kan vi mestre egne følelser bedre. For å illustrere dette, gjør øvelsen «hvit stokk» i menyen.
Poenget med øvelsen er å vise at en ny fortolkning (B) av en situasjon (A), leder til en annen følelse (C) i løpet av noen sekunder. Den nye fortolkningen vekker omsorg og lyst til å hjelpe, i stede for sinne og lyst til å straffe/sparke. Spørsmålet er: hvilke «hvite stokker» eller alternative fortolkninger (B) av situasjonen (A), kan du gi barnet ditt? De vanligste «hvite stokkene» er å tenke alderen på barnet (B) og at han/hun gjør som de fleste andre barn i samme alder (B).
Bedre mestring av sinne handler om å øve på å være mindre selvkritisk, og å øve opp nye måter å fortolke barnets handlinger på. Dette kommer ikke av seg selv, men må trenes på over tid i situasjoner med barnet.
Tenk at du står i en kø, så kommer noen bakfra og sparker deg hardt i leggen (A). Før du snur deg og ser hvem som står bak deg; Hvilke tanker får du (B)? Hvilke følelser blir aktivert (C)? Hva kjenner du i kroppen? Hva får du lyst til å gjøre? Bruk 2 minutter på å finne dine svar før du leser videre.
Når du snur deg ser du en blind mann med en hvit stokk, som har gått seg på deg. Still deg selv de samme 4 spørsmålene en gang til. Bruk 2 minutter på å finne dine svar før du leser videre. Hvordan forandrer tankene og følelsene seg, og hvorfor forandrer de seg?
De aller fleste av de 800 foreldrene littsint bygger på, svarer at de ville blitt sint/redd (C) at hjertet slår raskere og kroppen blir aktivert før de snur seg. Den vanligste tanken er å tenke «hvilke idiot er det som sparker meg» (B) og ønske å sparke tilbake.
Når de snur seg og ser den hvite stokken (A), er den vanligste alternative tanken «han er blind og gjorde det ikke med vilje» (B). Den nye tanken gjør at hjertet roer seg i løpet av noen sekunder. De aller fleste endrer raskt følelse fra sinne/redsel til medfølelse (C). De synes synd på den blinde og får lyst å hjelpe ham.
Poenget med øvelsen er å vise at en ny fortolkning (B) av en situasjon (A), leder til en annen følelse (C) i løpet av noen sekunder. Den nye fortolkningen vekker omsorg og lyst til å hjelpe, i stede for sinne og lyst til å straffe/sparke. Spørsmålet er: hvilke «hvite stokker» eller alternative fortolkninger (B) av situasjonen (A), kan du gi barnet ditt? De vanligste «hvite stokkene» er å tenke alderen på barnet (B) og at han/hun gjør som de fleste andre barn i samme alder (B).
Målet med Littsint er å hjelpe foreldre til å bli mer klar over hvilke negative tanker de har om seg selv og barnet, slik at de kan finne alternative og sannere tanker, endre følelsene og få tilgang på mer ønskede handlingsvalg. Littsint bygger på kognitiv terapi som er opptatt av vår indre samtale med oss selv og hvilken makt negative tanker kan få over følelser og opplevde handlingsvalg.
På startsiden kan du velge alder på barnet. Når du har valgt alder kommer du inn på en sirkel med en gul markør som beveger seg og en start stopp knapp. Teksten som kommer opp viser de 6 mest vanlige negative tankene foreldre får rett før de blir mer sinte enn de ønsker på barnet. Om du trykker 2 ganger på knappen kommer du over i de 3 mest vanlige alternative tanker som hjelper foreldre til å beholde roen i situasjonen med barnet. Om du trykker 2 ganger på knappen, kommer du over i en mer utfyllende forklaring på de alternative tankene.
For å bryte negative tanke mønster og skape opplevd mestring av følelser må det øves. Under hjemmeoppgave i menyen står der forslag til oppgave som kan brukes i hverdagen med barna.
Videoklippene i e-boken gir mer informasjon om den kognitive terapimetoden som brukes i Littsint. E-boken kan lastes ned gratis fra littsint.no.