Sinne og vold i familien
Nyere forskning viser at vi må se på forebygging av sinne og vold mot barn i Norge i et folkehelseperspektiv. En undersøkelse av Mossige (2016) viser at 6% av ungdommene i undersøkelsen har vært til behandling hos lege grunnet vold fra foreldre (slått med knyttneve, fått juling). Mor og far utøvde like mye grov vold mot barna. Mossige viser videre at 21% av ungdommene oppgir å ha opplevd mildere vold, å ha blitt skremt av foreldres sinne (slått med flat hand, ristet voldsomt, kløpet etc). 14% av mor og 13% av far. Studien viser at mor og far utøver like mye både mild og grov vold. Sinnemestring er derfor et aktuelt tema både for mødre og fedre.
ACE studiet (Filetti 2009) fulgte 17000 barn over 15 år, og fant at det å leve med frykt for sinne og vold fra foreldre over tid, er det mest skadelige et barn kan utsettes for. Å leve i beredskap svekker immunforsvaret, og øker risikoen for en rekke både fysiske og psykiske lidelser.
Den norske legeforening (DNL 2010) har utarbeidet en rapport på bakgrunn av blant annet ACE studien. DNL skriver at ”resultatene fra ACE studiet viser at virkningen av negative erfaringer i barndommen er sterke, øker over tid og avgjørende for senere helseproblemer og tidlig død. Mange vanlige lidelser i voksen alder må tolkes som et resultat av forhold i barndommen. Nødvendige forebyggende og behandlende tiltak må innrettes deretter”.
Kirkengen viser i sin doktorgrad ”Hvorfor krenkede barn blir syke voksne” til at også mild vold i form av sinne kan være skadelig for barn. Det avgjørende er om sinnet oppleves som uforutsigbart, og dermed skaper en utrygg situasjon for barnet over tid (Kirkengen 2008).
En gjennomgang av saker ved familievernkontoret i Molde, viste at 85% av foreldrene som hadde problem med sinne, ønsket å ta imot et behandlingstilbud. Det var like mange mødre som fedre som ønsket hjelp. De resterende 15% la skylden for eget sinne på andre, og ønsket ikke å møte til samtaler. Studier som ser på effekten av kognitiv terapi på sinnemestring viser at 3 av 4 mestrer sinne bedre etter behandlingen (Beck og Fernandez 1998).
Målet med hjemmesiden littsint.no, E-boken og littsint appen er å nå ut med psykologisk kunnskap og en metode slik at foreldre kan hjelpe seg selv til å skape en tryggere og mer forutsigbar hverdag for barna. Videre at man får informasjon om hvor det kan søkes profesjonell hjelp dersom man ønsker det.
Steinar Sunde
psykologspesialist og veileder i kognitiv terapi
TED talk: Hvordan vold i barndom påvirker helsen til barnet resten av livet.
Referanseliste
Anstorp, T. og K. Benum (2014). Traumebehandling. Komplekse traumelidelser og dissosiasjon. Universitetsforlaget.
Beck, A. T. (1999) Prisoner of hate, the cognitive basis of anger, hostility, and violence. New York: Harper Collins Publishers.
Beck, J, S. (2006) Kognitiv terapi. Teori, udøvelse og refleksjon. Akademisk forlag.
Beck, J. S. (2021) Cognitive Behavior Therapy. Basics and Beyond. The Guilford Press
Beck, R. & Fernadez, E. (1998). Cognitiv-behavioral therapy, in the threatment of anger: A meta-analysis. Cognitive Therapy and Research, 22, 63-74.
Berge, T. & Repål, A. (2017). Den indre samtalen. Kognitiv terapi i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Berge, T. og Repål, A. mfl (2016). Behandlingsalliansen i kognitiv terapi. I: T. Berge, & A. Repål, (red.): Håndbok i kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademiske.
Brandtzæg, I – Smith, L – Torsteinson, S (2011) Mikroseparasjoner, tilknytning og behandling. Fagbokforlaget
Brandtzæg, I – Torsteinson, S – Øiestad, G (2013) Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning I barnehagen. Kommuneforlaget.
Bregman, R (2022). Folk flest er gode. Spartacus.
Dahl, K. Snersrud, K. (2007) Barn som vitne til vold i familien. En behandlingsmanual. Familievernkontoret i Sør-Trøndelag.
Davies, William (2000) Å bekjempe sinne og irritasjon. Tapir akademiske forlag
Den Norsk Legeforening. (2010) Statusrapport: Da lykkeliten kom til verden. – Om belastninger i tidlige livsfaser.
Ellis, A. (1962). Reason and emotion in psychotherapy. New York: Lyle Stuart.
Filetti, V. J.(2009).The relationship of adverse childhood experience to adulth health: turning gold into lead. Z. Psychosom Med Psychother 2009; 48: 359-69.
Greene, Ross W. (2021). The explosive child. Harper
Gottmann, John, M. (2016) Hjerteforeldre. Panta Forlag
Haaland, T. Clausen, S. E. Schei, B. (2005) Vold I parforhold. Ulike perspektiver. NIBR-rapport 3.
Heltne, U. & Steinsvåg, P. Ø. (2010) Avsluttende prosjektrapport. Barn som lever med vold i familien. Alternativ til vold og Senter for Krisepsykologi.
Isdahl, P. (2000). Meningen med volden. Oslo: kommuneforlaget.
Jarwson, S. & Haugan, G. S. (2016). Vold og aggresjon: et kurs i sinnemestring. I Berge, T. & Repål, A. (Red.), Handbok i kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kirkengen, (2021). Hvorfor krenkede barn blir syke voksne. Universitetsforlaget.
Middelborg, J. Lilledal, G. Tindberg, J. W. Solevåg, A. Lang, N. (2007) Tryggere barndom. Parterapi – en nyttig tilnærming for barn som lever med vold i familien. Fokus på familien, 35: 292-311.
Montgomery, Hedvig (2018) Foreldremagi. Pilar Forlag
Mossige, S. Stefansen, K (red) (2007). Vold og overgrep mot barn og unge. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. (NOVA) Rapport 20/07.
Mossige, S. Stefansen, K (red) (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk fra 2007-2015. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. (NOVA) Rapport 20/16.
Nordanger, Dag Øystein (2017) Utviklingstraumer. Fagbokforlaget
Raknes, S. (2010a). Psykologisk førstehjelp. Barn. Gyldendal Akademiske.
Raknes, S. (2010b). Psykologisk førstehjelp. Ungdom. Oslo. Gyldendal Akademiske.
Raundalen, M. Isdal, P. (2004) Nyhetsbrev til fagpersoner som møter barn som lever med vold i familien. Bulletin nr 1 i prosjektet ”Barn som lever med vold i familien”.
Råkil, M. (2002) Menns vold mot kvinner – behandlingserfaringer og kunnskapsstatus. Oslo: Universitetsforlaget.
Sunde, S. (2012) Undervisningsfilm: ABC i sinnemestring, En kognitiv modell i terapeutisk arbeid med foreldre. kognitiv.no
Sunde, S. (2013) Undervisningsfilm: ABC i sinnemestring. En kognitiv modell i terapeutisk arbeid med foreldre, påfølgende timer. kognitiv.no
Sunde, S. (2014) ABC i sinnemestring for foreldre. Tidsskrift for Kognitiv terapi. Nr 2, 2014.
Sunde, S. (2016) Podcast radio. Sinnemestring med psykologspesialist Steinar Sunde. Foreldrerådet Rubicon radio/TV.
Sunde, S. (2017) Teknikker for å mestre sinne. Tidsskrift for helsesøstre. Nr 2, 2017.
Sunde, S. (2017) Opplever du å bli mer sint på barna enn du ønsker? Hvordan avdekke og behandle hverdagssinne/volden i familier? Utposten, blad for allmenn- og samfunnsmedisin. Nr 5, 2017.
Vassbø Hagen, Anne Hilde (2021) Sinte barn og sinte voksne. Gyldendal
Thorkildsen, I. M. (2023). Det vi så, var et svik mot barna. En ny retning for velferdsstaten. Vigmostad og Bjørke.
Thorkildsen, I. M. (2015). Du ser det ikke før du tror det. Vigmostad og Bjørke.
Vatnar, S. K. B. (2000): Familievold og familievern. Presentasjon og drøfting av en kartleggingsundersøkelse ved familievernkontorene i Norge. Fokus på familien, 3: 169-182.
Vatnar, S. K. B. (2003): Evalueringsrapport for prosjektet ”Vitne til vold” tiltak 2 i regjeringens handlingsplan ”vold mot kvinner” 2001 – 2003.
Wilhelmsen, I. (2016). Sjef i eget liv – en bok om kognitiv terapi. Hertervig Forlag.