Raiva e violência na família
Um pesquisa recente mostra que precisamos ter um olhar em direção à prevenção da raiva e da violência voltadas para as crianças na Noruega a partir de uma perspectiva de saúde pública. Um estudo de Mossige (2016) mostra que 6 % dos jovens entrevistados recebeu tratamento médico como resultado da violência parental (murros, tapas). Mães e pais demonstraram violência grave contra seus filhos na mesma medida. Mossige mostrou posteriormente que 21 % dos jovens relataram que sofreram violências graves e foram amedrontados pela raiva de seus pais (dar tapas, sacudir violentamente, beliscar etc.) — 14 % pela mãe e 13 % pelo pai. O estudo mostra que não há diferença na quantidade de violência leve ou grave usada por mães e pais, fazendo com que o controle da raiva seja relevante para ambos.
O estudo ACE (Filetti, 2009) investigou 17 mil crianças ao longo de um período de quinze anos e descobriu que viver com medo da raiva e da violência dos pais por muito tempo é a circunstância mais danosa à qual uma criança pode se expor. Viver num estado de alerta enfraquece o sistema imunológico e aumenta o risco de uma série de problemas físicos e psicológicos.
A Associação Médica Norueguesa (Norwegian Medical Association, NMA 2010) elaborou um relatório baseado em pesquisas que abrange o estudo ACE. A NMA escreveu que “os resultados do estudo ACE mostram que o efeito das experiências negativas na infância é profundo, aumenta com o tempo e tem um papel decisivo em problemas de saúde futuros e a morte prematura.Muitas reclamações comuns na vida adulta devem ser interpretadas como o resultado das experiências da infância.É preciso fornecer as medidas preventivas e os tratamentos necessários para tal”.
Em sua tese de doutorado “Por que crianças feridas se tornam adultos doentes” (tradução livre de “Why hurt children become sick adults”), Kirkengen mostra que até mesmo uma violência leve em forma de raiva pode ser danosa para a criança. O fator crucial é se a raiva é percebida como imprevisível e, assim, cria uma situação de insegurança para a criança ao longo do tempo (Kirkengen, 2008).
Um estudo de caso realizado no Centro de Terapia Familiar de Molde mostrou que 85 % dos pais que tinham problemas com o controle da raiva queriam receber alguma forma de tratamento. A mesma quantidade de mães e pais queria ajuda. Os 15 % restantes culparam os outros pela própria raiva e não quiseram participar das sessões.
Estudos que investigam o efeito da terapia cognitiva de controle da raiva mostram que três entre quatro pessoas dominam melhor a raiva depois de um tratamento (Beck e Fernanez, 1998).
O objetivo do site littsint.no, o e-book e o aplicativo de controle da raiva servem para oferecer conhecimento psicológico e um método que permite aos pais se ajudarem a criar uma vida cotidiana mais segura e previsível para os filhos. Também oferece informações sobre como buscar ajuda profissional, se necessário.
Steinar Sunde
psicólogo especializado e terapeuta cognitivo
TED talk: How childhood trauma affects health across a lifetime (Nadine Burke Harris | TEDMED 2014).
Referências
Anstorp, T. og K. Benum (2014). Traumebehandling. Komplekse traumelidelser og dissosiasjon. Universitetsforlaget.
Beck, A. T. (1999) Prisoner of hate, the cognitive basis of anger, hostility, and violence. New York: Harper Collins Publishers.
Beck, J, S. (2006) Kognitiv terapi. Teori, udøvelse og refleksjon. Akademisk forlag.
Beck, J. S. (2021) Cognitive Behavior Therapy. Basics and Beyond. The Guilford Press
Beck, R. & Fernadez, E. (1998). Cognitiv-behavioral therapy, in the threatment of anger: A meta-analysis. Cognitive Therapy and Research, 22, 63-74.
Berge, T. & Repål, A. (2017). Den indre samtalen. Kognitiv terapi i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Berge, T. og Repål, A. mfl (2016). Behandlingsalliansen i kognitiv terapi. I: T. Berge, & A. Repål, (red.): Håndbok i kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademiske.
Brandtzæg, I – Smith, L – Torsteinson, S (2011) Mikroseparasjoner, tilknytning og behandling. Fagbokforlaget
Brandtzæg, I – Torsteinson, S – Øiestad, G (2013) Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning I barnehagen. Kommuneforlaget.
Bregman, R (2022). Folk flest er gode. Spartacus.
Dahl, K. Snersrud, K. (2007) Barn som vitne til vold i familien. En behandlingsmanual. Familievernkontoret i Sør-Trøndelag.
Davies, William (2000) Å bekjempe sinne og irritasjon. Tapir akademiske forlag
Den Norsk Legeforening. (2010) Statusrapport: Da lykkeliten kom til verden. – Om belastninger i tidlige livsfaser.
Ellis, A. (1962). Reason and emotion in psychotherapy. New York: Lyle Stuart.
Filetti, V. J.(2009).The relationship of adverse childhood experience to adulth health: turning gold into lead. Z. Psychosom Med Psychother 2009; 48: 359-69.
Greene, Ross W. (2021). The explosive child. Harper
Gottmann, John, M. (2016) Hjerteforeldre. Panta Forlag
Haaland, T. Clausen, S. E. Schei, B. (2005) Vold I parforhold. Ulike perspektiver. NIBR-rapport 3.
Heltne, U. & Steinsvåg, P. Ø. (2010) Avsluttende prosjektrapport. Barn som lever med vold i familien. Alternativ til vold og Senter for Krisepsykologi.
Isdahl, P. (2000). Meningen med volden. Oslo: kommuneforlaget.
Jarwson, S. & Haugan, G. S. (2016). Vold og aggresjon: et kurs i sinnemestring. I Berge, T. & Repål, A. (Red.), Handbok i kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kirkengen, (2021). Hvorfor krenkede barn blir syke voksne. Universitetsforlaget.
Middelborg, J. Lilledal, G. Tindberg, J. W. Solevåg, A. Lang, N. (2007) Tryggere barndom. Parterapi – en nyttig tilnærming for barn som lever med vold i familien. Fokus på familien, 35: 292-311.
Montgomery, Hedvig (2018) Foreldremagi. Pilar Forlag
Mossige, S. Stefansen, K (red) (2007). Vold og overgrep mot barn og unge. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. (NOVA) Rapport 20/07.
Mossige, S. Stefansen, K (red) (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk fra 2007-2015. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. (NOVA) Rapport 20/16.
Nordanger, Dag Øystein (2017) Utviklingstraumer. Fagbokforlaget
Raknes, S. (2010a). Psykologisk førstehjelp. Barn. Gyldendal Akademiske.
Raknes, S. (2010b). Psykologisk førstehjelp. Ungdom. Oslo. Gyldendal Akademiske.
Raundalen, M. Isdal, P. (2004) Nyhetsbrev til fagpersoner som møter barn som lever med vold i familien. Bulletin nr 1 i prosjektet ”Barn som lever med vold i familien”.
Råkil, M. (2002) Menns vold mot kvinner – behandlingserfaringer og kunnskapsstatus. Oslo: Universitetsforlaget.
Sunde, S. (2012) Undervisningsfilm: ABC i sinnemestring, En kognitiv modell i terapeutisk arbeid med foreldre. kognitiv.no
Sunde, S. (2013) Undervisningsfilm: ABC i sinnemestring. En kognitiv modell i terapeutisk arbeid med foreldre, påfølgende timer. kognitiv.no
Sunde, S. (2014) ABC i sinnemestring for foreldre. Tidsskrift for Kognitiv terapi. Nr 2, 2014.
Sunde, S. (2016) Podcast radio. Sinnemestring med psykologspesialist Steinar Sunde. Foreldrerådet Rubicon radio/TV.
Sunde, S. (2017) Teknikker for å mestre sinne. Tidsskrift for helsesøstre. Nr 2, 2017.
Sunde, S. (2017) Opplever du å bli mer sint på barna enn du ønsker? Hvordan avdekke og behandle hverdagssinne/volden i familier? Utposten, blad for allmenn- og samfunnsmedisin. Nr 5, 2017.
Vassbø Hagen, Anne Hilde (2021) Sinte barn og sinte voksne. Gyldendal
Thorkildsen, I. M. (2023). Det vi så, var et svik mot barna. En ny retning for velferdsstaten. Vigmostad og Bjørke.
Thorkildsen, I. M. (2015). Du ser det ikke før du tror det. Vigmostad og Bjørke.
Vatnar, S. K. B. (2000): Familievold og familievern. Presentasjon og drøfting av en kartleggingsundersøkelse ved familievernkontorene i Norge. Fokus på familien, 3: 169-182.
Vatnar, S. K. B. (2003): Evalueringsrapport for prosjektet ”Vitne til vold” tiltak 2 i regjeringens handlingsplan ”vold mot kvinner” 2001 – 2003.
Wilhelmsen, I. (2016). Sjef i eget liv – en bok om kognitiv terapi. Hertervig Forlag.