Sinne er en normal følelse som vi alle har. Spørsmålet er derfor ikke om vi er sinte, men hva som skaper sinne og om vi opplever å ha kontroll over det. Sinne kan være en nødvendig markering av grenser for både voksne og barn. Barn trenger trygge voksne som setter forutsigbare grenser.

Det sinnet vi fokuserer på her, er det sinnet som blir uforutsigbart for barnet. Dette er en form for sinne som fremstår som uforståelig for barnet. Foreldre blir selv ofte overasket over kraften og uforutsigbarheten i eget sinne. Sinne kommer ofte når en føler seg fastlåst, hjelpeløs eller avmektig i en situasjon med barnet. Sinne kan da bli en måte å bryte situasjonen på og komme seg bort fra ubehaget.

Foreldre vil barna det beste, og ønsker å være gode foreldre. På tross av dette opplever rundt 20 prosent av foreldrene at de skremmer barna gjennom sinne eller vold, og er bekymret for hvordan dette innvirker på barna. Så lenge foreldrene ikke vet hvordan de kan få hjelp til å mestre sitt sinne, vil mange forsøke å bagatellisere det som skjer og snakke minst mulig om det.

ABC-modellen

Sinnemestring for foreldre tar utgangspunkt i en klassisk kognitiv terapimodell hvor sammenheng mellom tanker, følelser og atferd står sentralt. Modellen viser hvordan vi alle har en indre samtale med oss selv. Vi fortolker situasjoner vi står i hele tiden. Fortolkningene er preget av automatiske tanker som ofte er lite bevisste. For eksempel «Jeg er dum, ingen hører på meg, hun bryr seg ikke om meg», og lignende.

I kognitiv terapi er fokuset rettet mot å jobbe med de automatiske tankene og fortolkningene og erfare hvordan endring i tanker kan føre til endring i følelser og endring i atferd. Målet er å få kunnskap om hvilke tanker som hemmer eller fremmer sinnemestring, og dermed gir mulighet for en mer forutsigbar væremåte overfor barna. 

ABC-modellen er mye brukt i kognitiv terapi for å jobbe systematisk med endring av negative tanker. A står for situasjon, B står for tanke/fortolkning og C står for følelse og aktivering i kroppen. ABC-modellen er en måte å tydeliggjøre forholdet mellom situasjon, tanker og følelse. Mor og far trener opp evnen til å bli bevisst negative tanker om seg selv (B) slik at de kan utfordres aktivt i mestring av sinne. 

Å bryte negative tankemønster skjer ikke av seg selv. Det må trenes på over tid i situasjoner sammen med barnet. En vellykket øvelse gir opplevelse av mestring i situasjonen med barnet, i stede for opplevelse av avmakt som ofte er foranledningen til sinne og vold.