Sinne er en normal følelse vi alle har. Spørsmålet er derfor ikke om vi er sinte, men hva som skaper sinne og om vi opplever å ha kontroll over det.

Det sinnet «littsint» fokuserer mest på, er det uforutsigbare sinnet som kommer plutselig og fremstår som uforståelig for barnet. Men alle former for sinne hos foreldre er belastende for barn når det blir mye av det i hverdagen. Foreldre kan selv ofte bli overasket over kraften og uforutsigbarheten av eget sinne. Dette sinnet kommer oftere når man er sliten eller stresset og føler seg fastlåst, hjelpeløs eller avmektig i en situasjon med barnet. 

Foreldre vil barna det beste, og ønsker å være gode foreldre. På tross av dette opplever mange foreldre at de skremmer barna gjennom sinne eller vold, og er bekymret for hvordan dette innvirker på barna. I mangel på løsninger, vil de fleste foreldre bagatellisere påvirkningen sinne har på barna, og snakke minst mulig om det.

Mange foreldre som søker hjelp for sinnemestring ønsker å bryte et generasjonsmønster av sinne. De ønsker ikke å være like sinte på egne barn som mor eller far var på dem. Barndommen setter spor, på godt og vondt. Måten vi ble behandlet på som barn, kan påvirke hvordan vi omgås andre i voksen alder. Om vi opplevde å bli behandlet respektløst av egne foreldre, er det større sannsynlighet for at vi reagerer med sinne om vi opplever og ikke få den respekten vi forventer av egne barn. Gamle følelser av skam og urett kan få oss til å tenke unødvendig negative tanker om oss selv eller barnet. Vi kan da komme inn i en ond sirkel av negative tanker og følelser som øker sannsynligheten for sinne.

Andre foreldre opplever at de er mer sinte på egne barn, enn foreldrene var på dem. De kan ha vansker med å forstå hvorfor de reagerer så sterkt, og skammer seg over det sinne de utsetter barna for. Dette sinne kan ha oppstått i en hverdag preget av stress og høye krav til seg selv. Velmente forsøk på å gjøre sitt beste for barn og familie ender med sinne og frustrasjon. Littsint materiellet kan bidra til å bevisstgjøre oss foreldre på at vi alltid har et valg på hvordan vi vil fortolke en situasjon med barnet. Hvordan vi tenker på barnet, som respektløst, eller konsentrert i egen lek, påvirker hvilke følelser vi får og opplevelsen av handlingsvalg.

 

Kognitiv metode, ABC-modellen

Littsint materiellet tar utgangspunkt i en kognitiv modell hvor sammenheng mellom tanker, følelser og atferd står sentralt. Vi har en indre samtale med oss selv som ofte er preget av automatiske tanker som er lite bevisste. Vanlige automatiske tanker for foreldre kan være «Jeg er en dårlig forelder eller barnet respekterer meg ikke». I den kognitive modellen jobber foreldre med de automatiske tankene og erfarer hvordan endring i tanker, kan føre til endring i følelser som gir andre handlingsvalg overfor barnet.

ABC-modellen er mye brukt i kognitiv terapi for å jobbe systematisk med endring av tanker, følelser og atferd. A står for situasjon, B står for tanke og C står for følelse og aktivering i kroppen. ABC-modellen er en måte å tydeliggjøre forholdet mellom situasjon, tanker og følelser. Mor og far trener på (A) å være åpen for ulike fortolkninger av situasjonen med barnet, (B) bli bevisst negative tanker om seg selv og barnet, og (C) få bedre kontroll over følelsene som kommer.  

Bedre sinnemestring kommer ikke av seg selv. Det må trenes på over tid i situasjoner med barnet. En vellykket øvelse gir opplevelse av mestring i situasjonen med barnet, i stedet for opplevelse av avmakt som øker sannsynligheten for sinne og vold.