Sinne og vold i familien 

Store meta- analyser av effekten av kognitiv terapi på sinnemestring viser at 76% klarer å nyttegjøre seg behandlingen (Beck og Fernandez 1998). 

En gjennomgang av saker ved familievernkontoret i Molde i 2010, viste at 85% av foreldrene som hadde problem med sinne ønsket å ta imot et behandlingstilbud. Det var like mange mødre som fedre som ønsket hjelp. 15% la skylden for sitt sinne eller voldsutøvelse på andre, og ønsket ikke å møte til samtaler.

Nyere forskning viser at vi må se på forebygging av sinne og vold mot barn i Norge i et folkehelseperspektiv. Mossige (2007) viser at 5% av ungdommene i undersøkelsen har vært til behandling hos lege grunnet vold fra foreldre. Mor og far utøvde like mye grov vold mot barna. Mossige (2007) viser videre at 25% av ungdommene oppgir å ha opplevd mildere vold, å ha blitt skremt av foreldres sinne. 19% av mor og 13% av far. Studien viser at mor utøver like mye grov vold og mer mild vold en far. Sinnemestring er derfor et like naturlig tema for mødre som fedre.

ACE studiet (Filetti 2009) fulgte 17000 barn over 15 år, og fant at det å leve med frykt for sinne og vold fra foreldre er noe av det mest skadelige et barn kan utsettes for. Å leve i beredskap svekker immunforsvaret over tid, og øker risikoen for en rekke både fysiske og psykiske lidelser.

Den norske legeforening (DNL 2010) har utarbeidet en rapport på bakgrunn av blant annet ACE studien. DNL skriver at ”resultatene fra ACE studiet viser at virkningen av negative erfaringer i barndommen er sterke, akkumulerende og avgjørende for senere helseproblemer. Mange vanlige lidelser i voksen alder må tolkes som et resultat av forhold i barndommen. Nødvendige forebyggende og behandlende tiltak må innrettes deretter”.

Kirkengen viser i sin doktorgrad ”Hvorfor krenkede barn blir syke voksne” til at også mild vold i form av sinne kan være skadelig for barn. Det avgjørende er om sinne oppleves som noe uforutsigbart, og dermed skaper en utrygg situasjon for barnet over tid (Kirkengen 2008).

Det er vanskelig å forutse hvilke foreldre som vil oppleve manglende mestring av sinne, og hvilke barn som vil bli syke av å leve i beredskap og frykt. Målet med hjemmesiden og E-boken er å nå ut med psykologisk kunnskap og metode til flest mulig foreldre slik at de kan hjelpe seg selv til å skape en tryggere og mer forutsigbar hverdag for barna.

Steinar Sunde, psykologspesialist og veileder i kognitiv terapi 

 

 

Referanseliste

Beck, A. T. (1999) Prisoner of hate, the cognitive basis of anger, hostility, and violence. New York: Harper Collins Publishers.  

Beck, J, S. (2006) Kognitiv terapi. Teori, udøvelse og refleksjon. Akademisk forlag.  

Beck, R. & Fernadez, E. (1998). Cognitiv-behavioral therapy, in the threatment of anger: A meta-analysis. Cognitive Therapy and Research, 22, 63-74. 

Berge, T. & Repål, A. (2004). Den indre samtalen. Kognitiv terapi i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.  

Dahl, K. Snersrud, K. (2007) Barn som vitne til vold i familien. En behandlingsmanual. Familievernkontoret i Sør-Trøndelag.  

Den Norsk Legeforening. (2010) Statusrapport: Da lykkeliten kom til verden. – Om belastninger i tidlige livsfaser.  
Ellis, A. (1962). Reason and emotion in psychotherapy. New York: Lyle Stuart.  

Felleti, V. J.(2002).The relationship of adverse childhood experience to adulth health: turning gold into lead. Z. Psychosom Med Psychother 2002; 48: 359-69.  

Haugan, G. S. & Jarwson, S. (2005). Kognitiv terapi ved vold og aggresjon. Tidsskrift for kognitiv terapi, 6 (1), 4-9.  Helle, J. (2008) 

Haaland, T. Clausen, S. E. Schei, B. (2005) Vold I parforhold. Ulike perspektiver. NIBR-rapport 3. 

Heltne, U. & Steinsvåg, P. Ø. (2010) Avsluttende prosjektrapport. Barn som lever med vold i familien. Alternativ til vold og Senter for Krisepsykologi. 

 Isdahl, P. (2000). Meningen med volden. Oslo: kommuneforlaget. 

 Jarwson, S. & Haugan, G. S. (2005). Sinnemestring. Arbeidsbok for kursdeltager. St. Olavs Hospital, avdeling Brøset kompetansesenter.  Jarwson, S. & Haugan, G. S. (2010). Vold og aggresjon: et kurs i sinnemestring. I Berge, T. &  Repål, A. (Red.), Håndbok i kognitiv terapi (349-378). Oslo: Gyldendal Akademisk.  

Kirkengen, (2008). Hvorfor krenkede barn blir syke voksne. Universitetsforlaget. 

 Middelborg, J. Lilledal, G. Tindberg, J. W. Solevåg, A. Lang, N. (2007) Tryggere barndom. Parterapi – en nyttig tilnærming for barn som lever med vold i familien. Fokus på familien, 35: 292-311.  

Mossige, S. Stefansen, K (red) (2007). Vold og overgrep mot barn og unge. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. (NOVA) Rapport 20/07.   

Raknes, S. (2010a). Psykologisk førstehjelp. Barn. Gyldendal Akademiske. 

Raknes, S. (2010b). Psykologisk førstehjelp. Ungdom. Oslo. Gyldendal Akademiske.  

Raundalen, M. Isdal, P. (2004) Nyhetsbrev til fagpersoner som møter barn som lever med vold i familien. Bulletin nr 1 i prosjektet ”Barn som lever med vold i familien”.  

Repål, A. (2008). Behandlingsalliansen i kognitiv terapi. I: T. Berge, & A. Repål, (red.): Håndbok i kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademiske, 24 – 60.  

Råkil, M. (2002). Menns vold mot kvinner – behandlingserfaringer og kunnskapsstatus. Oslo: Universitetsforlaget.  

Vatnar, S. K. B. (2000): Familievold og familievern. Presentasjon og drøfting av en kartleggingsundersøkelse ved familievernkontorene i Norge. Fokus på familien, 3: 169-182. 

Vatnar, S. K. B. (2003): Evalueringsrapport for prosjektet ”Vitne til vold” tiltak 2 i regjeringens handlingsplan ”vold mot kvinner” 2001 – 2003.  

Wilhelmsen, I. (2007). Sjef i eget liv – en bok om kognitiv terapi. Hertervig Forlag.